Regi: Morten Tyldum. Med: Benedict Cumberbatch, Keira Knightley, Mark Strong, Charles Dance, Matthew Goode, Allen Leech, Tuppence Middleton, Rory Kinnear med flere. USA 2014. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Cumberbatch er et glitrende valg til rollen som det sosialt hjelpeløse matematikkgeniet Alan Turing, en skikkelse som man raskt tenker må ha hatt Aspbergers syndrom. Det er formidabelt hvordan skuespilleren framstiller ham med usikre fakter, unnvikende blikk og et intenst mentalt fravær mens han grubler på intrikate oppgaver. Han synliggjør til fulle et menneske som ikke fikser “the imitation game”, det sosiale spillet der man later som noe annet enn det man innerst inne tenker.
Umulig oppgave
Under 2. verdenskrig ble Turing ansatt av britene i et team som skulle knekke Enigma-koden, Nazi-Tysklands system for å varsle om nye bombeangrep mot de allierte. Problemet for kodeknekkerne var at tyskerne hver midnatt endret kodenøkkelen. Å rekke å teste 159 millioner millioner millioner mulige løsninger innenfor ett døgn er plent umulig.
Bare ansettelsesintervjuet der Turing forhøres av kommandør Denniston før han får jobben, er en oppvisning i britisk understatement og replikkunst, bitende framført av Cumberbatch og Charles Dance. Å, så lekkert.
Turing får motstand
Scenen viser dessuten kvaliteten i manuset som går ut på å gi hovedpersonen stadig ny motstand, noe Tyldum følger utmerket opp i sin regi. Nei, hvis Mr.Turing ikke kan tysk, haha, hvordan skal han da kunne løse en tysk krypteringskode? Når Turing oppfører seg usosialt overfor de andre kodeknekkerne, hvorfor skal de samarbeide med en så ufordragelig fyr? Og hallo, hvis mannen har fått 100.000 pund for å bygge en kodeknekkermaskin ved å appellere til selveste Winston Churchill, er det rart hans nærmeste overordnede blir sur og vil hive ham ut?
Akkurat her virker redningen som hjelper Turing, noe teatralsk konstruert da kollegaene litt for plutselig entrer scenen og støtter ham. Men la gå. Regissøren har stein for stein bygd opp vår sympati med den merkelige hovedpersonen slik at vi liker at han endelig vinner et sett.
Et menneskelig drama
Turing skjønte altså at Enigma-gåten bare kan løses ved hjelp av en maskin som kan håndtere de formidable mengdene med kombinasjonsmuligheter.
Men filmen hadde bare fenget de spesielt interesserte hvis den utelukkende hadde skildret en glup mann som lager forløperen til computeren.
Heldigvis lykkes Tyldum & Co i å skape et menneskelig drama i portrettet av Turing. Det skjer med vonde tilbakeblikk til 16-årige Alans år på kostskole, og med avsløring av hvordan hans homofile legning gjør ham til en lovbryter etter krigen.
Regissøren er på nippet til å forvirre for mye ved å flette inn etterkrigshendelser, men det holder akkurat. Slik formidles en hjerteskjærende fortelling om en mann som blir brutt ned av samfunnets uforstand.
Keira Knightley gis ofte roller der hun skal være så vakker som mulig, men uten å skape innhold under overflaten. Her, derimot, gjør hun en god jobb som den smarte kodeknekkeren Joan Clarke som blir Turings trofaste venn og forlovede i noen år. Og når dette parres med et kobbel av dyktige birolleinnehavere, er kvaliteten sikret.
Gå og se!
No comments:
Post a Comment