Regi/manus: Xavier Dolan. Med: Anne Dorval, Suzanne Clement, Antoine Olivier Pilon, Patrick Huard, Alexandre Goyette, Michele Lituac med flere. Canada 2014. 2 time 12 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
25-åringen Dolan har gjort seg bemerket med “Mamma”, først ved å få Juryens pris i Cannes, så ved at filmen er blitt Canadas oscarkandidat til Beste fremmedspråklige film (det snakkes fransk).
Raskt får regissøren, som også har skrevet manus, knust vår grunnforestilling om mor som en høflig og selvutslettende kvinne, opptatt av å respektere sosiale koder for å verne sitt avkom mot represalier.
Sexy mamma
Filmens mamma er stikk motsatt: Diane “Die” Dépres er 46 år, kjefter i vei når livet går henne imot, og kler seg sexy som var hun 20 år yngre. Det lyder ikke bra. Men regissøren har alliert seg med den dyktige skuespilleren Anne Dorval, en superflott dame på 54 år som skaper en skikkelse man raskt får godhet for.
Die har et temperament som matcher raseriet til sønnen Steve, utmerket spilt av Antoine Olivier Pilon. De to fyker stadig i tottene på hverandre etter at hun har hentet ham hjem fra en institusjon for å hindre at han blir plassert i ungdomsfengsel. Hilsenen hun får fra en behandler er at “det nytter ikke med kjærlighet” overfor barn med Steves atferdsproblemer.
Tester påstand
Dolan tester om påstanden holder. Vi får se hvor mye farlig aggresjon som velter ut av gutten, men også hvor mye lengsel og kreativitet som bor i ham hvis han blir behandlet med respekt, tillit og ja, kjærlighet, noe en nabokvinne bidrar til å lokke fram, flott spilt av Suzanne Clement.
“Mamma” er filmet med tette nærbilder av hovedpersonene i et bildespråk som skiller seg ut fra det tradisjonelle. Det er skikkelig lekkert gjort.
Så lurer man hele veien på hvordan dramaet vil ende. Slutten er slik at den ikke gir fasitsvar, men sannelig åpner for diskusjon om hvordan en enslig mor skal hjelpe sitt barn.
No comments:
Post a Comment