Låt: «Roar»Yes! Neonetniske dansere! Selvlysende spyd! Åpningsrytmene til «Roar»! Og der kommer Katy Perry ut av en pyramide iført en snerten glowstickskjole. Hun begynner med en av sine største hits, smart valg, men lyden sitter ikke helt i et Telenor Arena som av en eller annen grunn er mer metallisk enn vanlig. Hun synger låta, drar fram hoppetauet og tar seg en liten hoppetur. Ganske kul konsertåpning, egentlig.
En ganske kjedelig låt, der Katy viderefører neonjegertematikken. Hun bures inne av danserjegerne og hopper opp og ned på scenen. Et hvileskjær, men man må jo ha de også.
Katy har en fantastisk stemme, men den drukner helt i arenaens metalliske gjenklang. Hun fortsetter å hoppe, oppå en forhøyning denne gang. Jaja.
På tide med litt selvtillitsboost og elsk deg selv!». Etter litt småprat, floskler og publikumsfrieri, der hun forklarer sin livsfilosofi: «Jo mer energi jeg får fra dere, jo mer energi får dere av meg!» og «alt vi har er dette øyeblikket!», bryter hun selvsagt it i «This moment». Endelig har hun ordentlig kontakt med publikum og de reagerer selvfølgelig med akkurat passe mengde jubel. Koser med rikingene i golden circle, gjør hun også.
Borte er etnoglowsticksene, nå er det aliens som gjelder! Og flere pyramider! Og så er Katy er tilbake, på toppen av en mekanisk hest! Som en popmusikkens Kleopatra pisker hun danserne mens de vrikker og små-twerker. Stemmen sitter som et skudd og hun har like mye kontroll over publikum som hun har over hesten. Nå snakker vi!
Hjelp! Det henger linedanserdansere fra taket som snurrer fra en kjempestor diamant. Er dette Cirque de soleil? Akrobatikken tar litt luven fra Katy, før hun tar kontroll igjen på refrenget. Og før hun selv heises opp i diamanten ti meter over bakken og synger i dinglende tilstand.
Hun har ihvertfall ikke høydeskrekk, denne dama.
Etter et klimaks må det alltid roes litt ned. «Legendary Lovers» er en massiv powerballade og Katy har total kontroll på stemmen. Men er Nefertiti-kjolen gull og lilla eller gull og blå? Og hvorfor ser de mannlige danserne ut som s&m-versjoner av Tut-Ank-Amon?
Der det kanskje var noen hvileskjær i begynnelsen, er det full pupp nå. Alle kan selvfølgelig teksten på Katys gjennombrudslåt og synger med med ekstrem entusiasme. Men stemmen til Katy treffer plutselig ikke helt blink. Kanskje hun er lei? Hun ser ihvertfall ut som om hun kjeder seg for første gang under konserten.
Og ja, og danserne har fått enorme rumpe- og puppeinnlegg.
Etter et lite mellomspill med en kattevideo, dukker det opp en steppende katt ytterst på scenen. Ah, tematikken er ikke lenger Egypt, men «Cats». «Hot N Cold» framføres i storbandjazzversjon, Katy har rosa pusekattkostyme. Hun vifter med halen og synger helt ålreit. Men til å være en av verdens mest populære entertainere akkurat nå, er hun oppsiktsvekkende kald.
Låt: «International Smile»
Hun mjauer! Men ser litt misfornøyd ut. Er det noe galt med mikrofonen? Stemmen forsvinner ihvertfall med jevne mellomrom, eller sparer hun på den ved å la kor og publikum fullføre låta?
Men vent! Den var ikke ferdig! Hun spiller Madonnas «Vogue» og lar seg drukne i hvitt pulver/melk.
Artig!
Blomstertema, nå. Det sitter en fyr med et solsikkepiano på scenen. Katy kommer tilbake ut på scenen med kappe og later som om hun er en slags hvitpaljettert Rødhette. Hun snakker til publikum som om alle er tolv, litt rart all den tid det sikkert er like mange jentegjenger på 37 som 17 på konsert i kveld. Denne selvinfantiliseringen er ganske irriterende og det faktum at hun åpenbart har gjort null research på landet hun er i.
Men så trekker hun en fjortenåring med pizzaskjorte opp på scenen. Det er kosligpinlig og han får en selfie med stjerna. Det er vel bare et spørsmål om tid før han er kongen av Instagram.
Uansett, med «By the Grace of God» er det ballade- og mobillys i været-tid. Gospeloppdragelsen kommer til sin rett, stemmen er vilt imponerende.
Strålende.
Hun drar fram glittergitaren, det er strykere på scenen og allsang blant publikum. Det sitter bra nå.
Nedstrippet versjon av «Unconditionally», skulle gjerne heller hørt en skikkelig power-versjon av akkurat den låta, men ok. Men vindmaskinen som får my little pony-håret hennes til å vaie i vinden er plaster på såret. Med mobillysene og de vaiende sommerfugldragene er det nesten som en intimkonsert. I hvert fall for dem i golden circle, som stadig vekk blir tafsa på av Katy.
Nittitallet nå. Som mellomspill kjører Katy dj og full nittitallsmedley med C+C Music Factory, Snap! og Haddaway. Tolvåringene skjønner ingenting, 37-åringene koser seg glugg.
Norway Cup-diskoteket 1992!
Når Katy kommer tilbake på scenen har hun smiley face-bh og løftes opp i vaier for å vandre rundt i lufta, låta heter jo «Walking on Air» tross alt. Nittitallskitch, men artig lell.
Både låta og de store taco-og kokosbolleballongene som svever rundt i salen minner litt for mye om Miley Cyrus´ show på samme sted i fjor. Men «This is how we do» er en av Katys artigste låter og publikum reiser seg langs radene for å danse. Katy henger rundt i en oppblåsbar rosa cadillac. Nå er det fest!
Men litt vanskelig å se hva Katy gjør på scenen, det er en enorm taco i veien.
Oioio, nå ser hun ut som en slags neon-Tingeling!
Legger seg ned på magen på gulvet og vifter med beina, akkurat som om hun var på et tenåringsjenterom. Men stemmen er ute av vater igjen, kordamene er sterkere enn stjerna. Ikke at publikum byr seg, «Teenage Dream» er en av damas mest fengende låter og så lenge hun oser kontroll i sitt grønne bladskjørt, er det dansing langs radene og glowstickveiving på gulvet.
Hele salen synger med på «California Gurls», Katy har neonoransj mikrofon, selvlysende klær og dataspilleffekter.
Umulig å ikke kose seg.
Men så går hun av scenen. Hvor blir det av «Fireworks»?
Ekstralåt nummer en. Katy ber alle reise seg, tar av seg den rosa blotterfrakken og avslører en slags pop art-catsuit. Jaja. Norsk bursdagsjente få komme opp på scenen og snurre rundt på Katys selvlysende kake, før Katy svever av gårde i noen ballonger.
Som en annen Ole Brumm.
Ser skummelt ut, men Katy både synger og snakker.
Noen heldiggriser skjønte at de måtte kjøpe 3D-briller, alle vi andre aner bare konturene av det Pink Floydske lasershowet. Men det gjør ikke noe, det er «Firework»- og gåsehudtid. Ingenting er bedre enn mange tusen jenter som korer på en massivballade sunget av en dame med Marie Antoinette-kjole og med ville pyroeffekter i bakgrunnen.
Det er sånt som gjør at man kunne ønske man var tolv igjen.
Perfekt avslutning, med andre ord.
‘; }); $ ( ‘#related-’+woId+’ div.related_items’).html(items); //saveElementAjax(Ext.get(woId)); }; $ (document).ready( function() { //if ($ (‘#doc’).find(‘.related-container’).size() == 0) $ .ajaxSetup({ cache: false }); $ .getJSON( ‘http://www.kjendis.no/2.0/lib/relatedarticles.functions.php5?jsoncallback=?’, { limit : 4, tags : ‘kultur’, id : 123, articleId: 38316236 }, fetchRelatedArticles ); });
No comments:
Post a Comment