Dominic West som Jonathan Blake viser sine danseferdigheter for landsbybeboerne i gruvebyen Onllwyn, her med Imelda Staunton som Hefina. Virkelighetens Jonathan Blake sier han har litt dårlig samvittighet for å ha påført stjernen en så heseblesende dans. Foto: Arthouse
Virkelighetens Jonathan Blake. Det er hans historie filmen ‘Pride’ er basert på. Blake var en av de første i Storbritannia til å bli diagnostisert med hiv. Han trodde aldri han skulle leve i 31 år etter han fikk vite om viruset. Foto: Espen Aas / NRK
I nesten et helt år, fra mars 1984, sto britiske gruvearbeidere steilt mot Margaret Thatchers regjering og nektet å gå tilbake til arbeidet på grunn av planer om å stenge 20 kullgruver.
Familiene til de streikende og lokalmiljøet støttet opp så godt de kunne, men det var lite penger til det meste.
Men i London samlet en liten gruppe homofile og lesbiske seg, og bestemte seg for å støtte de streikende gruvearbeiderne. De stiftet «LGSM» som sto for «Lesbian and Gaymen Support The Miners» eller «Lesbiske og homofile støtter gruvearbeiderne».
Historien til den noe uvanlig alliansen er blitt til film, «Pride», med en rekke kjente skuespillere på rollelisten.
Visste hvordan de hadde det
En av dem som var med på å stifte “LGSM” heter Jonathan Blake, og filmen er basert på hans historie om hva som skjedde for om lag 30 år siden.
NRK møter ham i London, hvor han har bodd i samme bydel, og med samme partner, helt siden den gangen.
– Det å få en film laget om en del av ens liv, og i tillegg en del av livet man er veldig stolt av, er helt fantastisk, det har vært helt utrolig, sier Blake fornøyd.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Marsjerende gruvearbeidere i Onllwyn. Paddy Considine spiller Dai, som valgte å ta imot støtten fra London. Ved siden av ham, Bill Nighy som Cliff som også var blant de første til å ønske ‘LGSM’ velkommen. Foto: Arthuas
Ville støtte de streikende
Utsiden av ‘Gay’s The Word’ slik den ser ut i filmen. På utsiden står Dominic West som Jonathan, Faye Marsay som Steph og George Mackay som Joe og samler inn penger til gruvearbeiderne. Foto: Arthaus
Slik virkelighetens ‘Gay’s The Word’ ser ut. Foto: Espen Aas / NRK
I bokhandelen «Gay’s The Word», som fortsatt ligger noen minutters gange fra Russel Square midt i London, bestemte Jonathan og vennene hans seg for at de ville støtte de streikende.
De visste nemlig alt om hvordan det var å være på utsiden av de fleste sider.
– Vi var aktivister, vi skjønte hva dette handlet om. Dagliglivet vårt handlet om at staten var mot oss, du kunne bli stanset på gaten av politiet, alt kunne skje, forteller han.
Den gangen var den seksuelle lavalderen for homofile 21 år, mens det for heterofile var 16 år.
Det kunne gå deg riktig ille dersom du var sammen med noen under 21 år. Med disse utfordringene som bakteppe, begynte gjengen å samle inn penger i hovedstaden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
I bokbutikken ‘Gay’s The Word’ stiftet en gjeng homofile og lesbiske foreningen til støtte for de streikende gruvearbeiderne. Her ser vi Freddie Fox som Jeff, Joseph Gilgun som Mike, Ben Schnetzer som Mark og Fate Marsay som Steph. Foto: Arthouse
Endte i Wales
I filmen beskrives utfordringene gjengen i London hadde med å få donert de innsamlede pengene til gruvearbeiderne. Den mektige gruvearbeiderforeningen ville ikke assosieres med homsemiljøet i London og ville ikke snakke med dem.
Men i den lille landsbyen Onllwyn i Dulais-dalen i Wales var det noen som tenkte annerledes, og inviterte dem ned. Det ble en kulturkrasj mellom de urbane homsene og landsbybeboerne, men etter hvert finnes de to høyst ulike gruppene hverandre. Alle var likevel ikke helt komfortable med den «perverterte» gjengen fra London.
Blant kjente skuespillere finner vi Bill Nighy («Love Actually» m.fl.), Imelda Staunton («Harry Potter», «Vera Drake» m.fl.) og Andrew Scott («Sherlock»), mens Jonathan Blake spilles av Dominic Blake («The Wire»), noe han satte stor pris på.
Skjønt, han innrømmer å ha litt dårlig samvittighet for å ha påført den profilerte skuespilleren en heftig dansescene i filmen.
– Det er et bilde av meg hvor jeg danser på en veldedighetstilstelning for gruvearbeiderne. Jeg klapper i hendene i pur glede. Ut fra dette ene bildet, blir Dominic gitt en fire og et halvt minutt lang dansescene – som han gjør fantastisk. Jeg tror det tok ham fire og en halv måned å lære seg den. Alt jeg kan si er at dersom jeg kunne danse som Dominic West gjør i den filmen, da hadde jeg vært en veldig lykkelig homse, gliser Blake.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Innbyggerne i gruvebyen Onllwyn ble bedt med til London og fikk være med homsebar, til stor begeistring. Gethin (Andrew Scott) danser med Hefina (Imelda Staunton). Foto: Arthouse
Ga tilbake
Det hele kulminerer i en stor støttekonsert for gruvearbeiderne i London, med tittelen “Pits and perverst” (gruver og perverse), tatt fra en overskrift i tabloidavisen The Sun, som ikke var like støttende til arbeidet deres.
Ikke alle innbyggerne i Onllwyn var like begeistret for å få hjelp av homsene fra London. Maureen (Lisa Palfrey) og sønnene Johnny (Johnny Gibbon, t.v.) og Lee (Dyfan Dwyfor) omtalte dem som perverse avvikere og ønsket ingen kontakt. Foto: Arthouse
Til tross for midlene derfra og annen støtte fra «LGSM», ble til slutt den nesten ett år lange gruvestreiken avsluttet i mars 1985, og etter hvert mistet de fleste også jobben sin da driften ble nedlagt. Men gruvearbeiderforeningen i Dulais-dalen hadde ikke glemt sine skeive venner i London.
Det fikk Jonathan Blake og hans venner merke da de skulle delta i den store homseparaden «Gay Pride» samme år.
– Det var helt utrolig, vi hadde fått beskjed om å gå bakerst i paraden, organisatorene ville ikke at det skulle være en politisk parade, dette skulle være et karneval. Så kom Sør-Wales gruvearbeiderforening, med hornorkester og det hele. Så forandret alt seg, og vi gikk forrest, forteller Blake.
Busslast på busslast med gruvearbeidere ankom London, og den enorme oppslutningen fikk etter hvert snøballen til å rulle når det gjaldt homofiles rettigheter i Storbritannia.
Sør-Wales gruvearbeiderforening presset sin hovedsammenslutning til å overtale det britiske arbeiderpartiet til å bedre de homofiles rettigheter. Etter hvert ble den seksuelle lavalderen senket til 18 år, senere til 16 som for heteroseksuelle.
Bedre takk for hjelpen kunne de neppe fått.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Etter gruvearbeiderstreiken var over, reise Sør-Wales gruvearbeiderforening til London for å støtte sin gamle venner i 1985s store homseparade Gay Pride. De hadde med eget hornorkester og fikk gå forrest i paraden. Foto: Arthouse
Prisbelønnet
Dominic West, kjent fra seriessuksessen ‘The Wire’ spiller Jonathan Blake i filmen ‘Pride’. Her hilser han på gamle venner fra gruvebyen Onllwyn som har kommet til London for å delta i den store Gay Pride-paraden. Foto: Arthouse
Selv om filmen «Pride» første har premiere i Norge i romjulen, har den gått på kino i Storbritannia siden September.
Filmen er nominert til Golden Globe neste år i kategorien «beste film, musikal eller komedie».
Under «British Independent Film Award» var den nominert i sju kategorier, og vant i tre av dem, «beste britiske uavhengige film», «beste kvinnelige birolle» (Imelda Staunton) og «beste mannlige birolle» (Andre Scott). I Cannes fikk den «Queer-palmen» for beste film med lesbisk, homofilt, bifilt eller transseksuelt-relatert innhold.
No comments:
Post a Comment