Beyoncé is more political and cursed than ever – Aftenposten

På sitt nye album er Beyoncé er forbannet, og det er først og fremst det politiske klimaet og politiet i USA samt ektemannen Jay Z som får gjennomgå.

Mer politisk enn noensinne

Lemonades førstesingel «Formation» ble sluppet 6. februar, og vitnet om en langt mer politisk bevisst og aggressiv tone fra 34-åringen enn noensinne. Videoen til låten er proppet med referanser til den stadig like betente #blacklivematters-bevegelsen, med Beyoncé blant annet liggende på panseret til en synkende politibil i et oversvømt New Orleans.

En hårreisende opptreden

Dagen etter «Formation»-slippet opptrådte hun på Superbowls gigantiske halftime-show med dansere kledd i Black Panthers-inspirerte kostymer, og opptredenen ble omtalt som «hårreisende» av tidligere New York City-ordfører Rudy Giuliani, som oppfordret til øyeblikkelig boikott av superstjernen.

Stiller spørsmålet ved ekteskapet

Beyoncés sjette album, har i likhet med forgjengeren blitt unnfanget i all hemmelighet, og akkompagneres av én times lang kortfilm, som hadde eksklusiv premiere på HBO lørdag kveld.

I filmen stiller hun helt uten tvetydighet spørsmål ved forholdet til ektemannen Jay Z. Den noe foruroligende såpeoperaen åpner med James Blake-samarbeidet «Pray You Catch Me», og tekstlinjene «you can taste the dishonesty, it's all over your breath».

Man sitter nesten forferdet igjen over den plutselige personlige utleveringen fra den ellers så private R&B-dronningen.

Hva har skjedd? Er Jay notorisk utro?

Åpningssporet følges opp av albumets musikalske høydepunkt «Hold Up», produsert av Diplo og Vampire Weekend-frontmann Ezra Koenig. En reggae-inspirert kjærlighetslåt om å være sjalu og eiesyk, og hvordan hun og Jay Z var ment for hverandre, hvor hun også stadfester at han ikke behandler kvinnen som elsker ham som hun fortjener. Hvorfor skal han holde på sånn når han allerede har «the baddest bitch in the game»?

Er det et kalkulert spill?

Den ekteskapelige turbulensen fortsetter på «Sorry», hvor Beyoncé angrer dagen de giftet seg, og det voldsomme sinnet (og Lemonade-kortfilmens brutale narrative) gjør det vanskelig å konkludere med noe annet enn at godeste Jay virkelig har dummet seg ut. Er dette kun et kalkulert spill for å sette rykteflommen i kok, eller er et av verdens mest profilerte ekteskap faktisk i ferd med å rakne?

Første skikkelige countrylåt

På «6 Inch» har hun vunnet noe av selvtilliten tilbake, og er på vei ut på byen i usedvanlig høye hæler, akkompagnert av The Weeknd. «Daddy Lessons» er Texas-jentas første skikkelige countrylåt noensinne, og omhandler hennes kompliserte forhold til faren, eks-Destiny's Child-manager Matthew Knowles. Det er lett å skjønne at Beyoncé har hatt en prøvende oppvekst under oppsyn av den kravstore og strengt disiplinerende pappaen sin, selv om hun her gir ham kreditt for å ha gjort henne til en «soldier».

Er klar for å tilgi

Fra «Sandcastles» og ut transfomeres historien på Lemonade fra utroskap, politisk frustrasjon og hevn til å handle om gjenoppstandelse og tilgivelse. «All Night» er nok en Diplo-produsert kjærlighetserklæring til Jay Z, som i løpet av albumet har fått kjørt seg temmelig hardt. Her dukker også den åpenbare antagonisten selv opp i en forsonende, kjærlig setting i den påfølgende kortfilmen til plata.

Er det hele en iscenesatt såpeopera?

Den altoppslukende «hva skjedde nå»-følelsen man får av albumets første, aggressive halvdel begynner så å skurre. Hva er det vi har vært vitne til? En usedvanlig offentlig skittentøyvask og intrikat hevn? Er dette slik Beyonce tar overtak på utroskapryktene? Eller er det hele en smått genial og iscenesatt såpeopera for å pushe flere plater?

Ingen badedrakter i sikte

Beyoncé er mildt sagt god til å kalkulere markedet sitt. På Lemonade er hun langt fra så «ratchet» som på forløperen, Beyoncé. Hun har byttet ut det seksuelt eksplisitte med tidsriktig «black lives matters»-tematikk, bred country girl-dialekt og politisk Kendrick Lamar-gjesting framfor badedrakt-cameos fra Nicki Minaj.

Lemonade bærer mer preg av gospel, blues og reggae enn kommersiell pop og R&B, og Louisiana-dialekten hennes er bredere og mer utpreget enn tidligere.

Den absurde valgkampen

USA er midt oppe i den mest absurde valgkampen vi har bevitnet i et moderne vestlig land. Donald Trump tramper på alt og alle utenom de kritthvite, og den håpefulle demokratiske presidentkandidaten Hillary Clinton adopterer skamløst de liberale budskapene til den nær sagt revolusjonære kandidaten Bernie Sanders for å sanke stemmer i «the black community».

Dette kleine frieriet er overtydelig illustrert i hennes nylige intervju med radioprogrammet The Breakfast Club, der hun påstår at «hot sauce» er det eneste hun ikke kan gå foruten i veska.

Popbransjens svar på Hillary?

Med kulørt medievennelig ekteskapsdrama og Trayvon Martin-bilder om hverandre, er det vanskelig å bli helt kvitt følelsen av at Beyoncé innimellom opererer like taktisk og opportunistisk på sitt nye album som Hillary gjør på kampanjestien.

For som politikere flest med alt på spill er Bey fanget i et system ingen av oss kan stoppe. Hun må selge og komme seirende ut på topp, og hva er vel mer triumferende enn å ta eierskap i og bestige alle ryktene om sin egen dramatiske og mørke kjærlighetshistorie?

Genistrek uten sidestykke

Men uansett hvilken faktisk sannhet som ligger bak den innledningsvis sjokkerende, og etterhvert storsinnete historien Beyoncé forteller med Lemonade, er det ingen tvil om at albumet og den tilhørende kortfilmen utgjør en popkulturell genistrek uten sidestykke.

Albumet er foreløpig kun tilgjengelig hos strømmetjenesten Tidal.

• Trenger du TV-tips+ her er 10 nye serier du kan kaste deg over: