Etter den fantastiske X-Men: Days of Future Past(2014) har forventningene til X-Men: Apocalypse vært skyhøye. Dessverre innfrir den ikke helt.
Det hele starter i det gamle Egypt hvor den mektigste av dem alle er klar til å ta over verden. Det går ikke helt etter planen. Apocalypse (Oscar Isaac) blir begravd under stein – og glemt.
Starten setter en god tone, og de første 10 minuttene har både mystikk og magi – altså alt Gods of Egyptburde hatt. På 80-tallet vekkes han til live, og hva som skjer videre anbefaler jeg at du ser selv. For selv om Apocalypse ikke er like god som sin forgjenger, er den et underholdende eventyr.
Kitschy skurk
Filmens største problem er ambisjonsnivået. Bryan Singer, som også lagde den første X-Men-filmen i 2000, elsker mutantene sine – kanskje litt for mye. I dette kapitlet pøser han på med både effekter og karakterer. Han vil fortelle så mye om så mange forskjellige mutanter. Resultatet er at de spennende, fargerike og fascinerende karakterene drukner i hverandre.
Skurken er heller ikke så skummel som han burde være. Han fremstår mer som en litt kitschy figur enn en supermutant du tror kan ta over jorden. Skal heltene skinne, må skurken være magnetisk.
Problemet er at de fleste mutantene er så besnærende, at alle lett kunne spilt hovedrollen. Fra Mystique (Jennifer Lawrences) til Beast (Nicholas Hoult) lengter du etter å se mer av dem. Interessante karakterene har alltid vært X-men-seriens store styrke. Her blir de for mange, og bare et par stjeler showet.
Sophie Turner, kjent fra Game of Thrones, er en flott Jean Grey. Hun starter ut sky og beskjeden, men vokser inn i de mørke kreftene sine. Hun er følsom og sterk på samme tid.
Gode 3D-effekter
De morsomste scenene er det Evan Peters Quicksilver som stikker av med også denne gangen. I en scene, til toner av Eurythmics Sweet Dreams, kommer 3D-effektene til sin rett. Massive og actionfylte 3D-effekter blir ofte kaotisk, men i sakte film får du virkelig følelsen av at ting slenges rett mot deg. Da har 3D en solid underholdende effekt.
Singer har også gått i fellen med å stole for mye på eksplosive actionsekvenser. Den emosjonelle og følelsesladede karakteroppbyggingen, som var så god i den forrige filmen, må her vike for det som, for all del, er flotte spesialeffekter. X-Men er aller best når samspillet mellom karakterene får lov til å dominere over effektmakeriet.
På sitt beste er Apocalypse både underholdende og actionfylt, men med litt færre mutanter hadde ikke filmen virket så overlesset.
No comments:
Post a Comment