- Jeg konkurrerte med to av Norges beste sangere og artister, så dette har jeg forberedt meg på hver gang. Jeg kommer neste helg uansett, sier en munter Østgård, som åpenbart tar nederlaget med fatning.
Vi anmeldte låtene:
Trine Rein «Vi vandrar saman» Tekst og melodi S. D. Hauge
Det er lite dikedarer, show og annen staffasje å gjemme seg bak når man skal gi se gi kast med visetradisjonen. Her har man kun stemmen, sjelen og formidlingen å støtte seg på. Treffer man ikke blir det fort stivt, livløst og flatt. Trine har varme i stemmen og en lun fremtoning, men blir kanskje hakket for statisk i selve fremførelsen.
Hun hadde nok sunget den bedre om hun hadde sunget den ved sengekanten hjemme. Her blir hun nok en smule grepet av stundens alvor.
Knut Erik Østgård «Du skal få en dag i mårå» Tekst og melodi Alf Prøysen
Knut Erik har i alle fall dialekten i orden. Å synge viser handler jo om å være tett på, og det er Knut Erik her. Men det er allikevel noe som ikke helt kommer gjennom. Knut Erik må dra på for at stemmen hans virkelig skal komme til sin rett. Her må han naturlig nok legge bånd på seg, og det gjør at han ikke hellt klarer å finne nerven i låten.
Det blir noe famlete og smånervøst over han her. Det enkle er ofte det vanskeligste.
Maria Haukaas Mittet «Å kunne æ skrive» Tekst og melodi Lars Bremnes
Tja, hva skal man si? Det var dette med å være potet. Så lenge man har en stor, felksibel stemme og en vilje til å jobbe seg inn i de forskjellige oppgavene som blir kastet i fanget på en, kommer man langt. Og det er vel der nøkkelen til Marias suksess i denne konkurransen. Hun har en mildhet i stemmen og et tindrende glimt i øyet som kommer rett gjennom TV-ruta.
Det er fagert, stemningsfullt og går rett i hjertet.
Trine Rein «Spectrum (Say My Name)» av Florence + the Machine/Calvin Harris
EDM-artistene sverger ofte til sangere med store, kraftfulle stemmer. I så måte ligger jo alt til rette for at Trine skal komme godt ut av det. Florence Welch har en veldig karakteristisk og særegen røst, og ikke minst, sangstil. Trine har en helt annen klang, men parer uproblematisk alle de over gjennomsnittet kompliserte frasene på strak arm.
Rått levert av Trine Rein, intet mindre. Koste seg gløgg, gjorde hun også.
Knut Erik Østgård «Don’t You Worry Child» av Swedish House Mafia
Man kan ikke mestre alt her i livet, og er det noe Knut Erik ikke trenger å gjøre om igjen, så er det å tolke Swedish House Mafia. Den rufsete klangen hans kan i utgangspunktet kle låta, men det virker ikke som Knut Erik våger å tro på det selv. Det blir mer ukomfortabel kauking enn løssluppen partystemning.
Det er nesten som om man blir litt lettet når barnekoret kommer inn og tar over showet på tampen. Men: Knut Erik tar det med fatning, ære være han for det.
Maria Haukaas Mittet «Only Girl (In the World)» av Rihanna
Det er ingen enkel sak å tolke Rihanna, all den tid hun har så mye karakter og nerve i stemmen at den vanskelig lar seg kopiere. Maria har ingen problemer med å takle selve sangen, rent teknisk. Det blir allikevel hakket for rent og pent, og da faller de nødvendige skarpe kantene bort.
I det lange løp blir det pirk, men når konkurransen tilspisser seg er de siste detaljene viktige, de også.
‘; }); $ ( ‘#related-’+woId+’ div.related_items’).html(items); //saveElementAjax(Ext.get(woId)); }; $ (document).ready( function() { //if ($ (‘#doc’).find(‘.related-container’).size() == 0) $ .ajaxSetup({ cache: false }); $ .getJSON( ‘http://www.kjendis.no/2.0/lib/relatedarticles.functions.php5?jsoncallback=?’, { limit : 4, tags : ‘kultur’, id : 123, articleId: 41655936 }, fetchRelatedArticles ); });
No comments:
Post a Comment