Monday, October 5, 2015

- Mankell was one of the very biggest – Aftenposten



Den svenske forfatteren og dramatikeren Henning Mankell døde natt til mandag, 67 år gammel.

- Vi er forferdelig lei oss. Henning Mankell var en stor forfatter, en av de aller, aller største og med et stort politisk engasjement. Vi har vært utrolig priviligerte og heldige som har fått jobbe med ham siden Wallander-boken Morder uten ansikt kom ut hos oss i 1991, sier Cathrine Bakke Bolin, som er sjefsredaktør for utenlandsk skjønnlitteratur i Gyldendal.

- Mankell var en krimforfatter som brukte sjangeren ta opp viktige spørsmål i samtiden. I tillegg var han en stor dramatiker og en forfatter som også skrev mye annen litteratur. Dette er et stort, stort tap, fortsetter Bolin.

Selv traff hun Mankell siste gang i 2012, da forfatteren var i Norge for å motta Rivertonklubbens utmerkelse «Den gyldne revolver».

- Han var en forfatter som skrev hele tiden, som alltid hadde ting han ønsket å si noe om. Nå i høst kom den siste boken hans på svensk, Svenske gummistøvler, som vi nettopp har fått oversatt. Det er en rar ting at han ikke får være med når den lanseres neste år, sier Bolin.

Henning Mankell hadde kreft. Han har flere ganger snakket ut om sykdommen, blant annet i dette intervjuet i SVT, høsten 2014. Se hele intervjuet her.

Tom Egeland: Han eide rommet

Den norske forfatteren Tom Egeland traff Henning Mankell ved et par anledninger. Blant annet har han intervjuet Mankell.

- Det var fryktelig leit å høre, rett og slett fordi man alltid bærer på et håp om at de syke skal bli friske. Jeg hadde nok et håp om at Henning Mankell skulle bli frisk, men slik skulle det ikke gå, sier Egeland, som også er president i Rivertonklubben.

Han beskriver Mankell som en person som «eide rommet».

- Han var en karismatisk og sjarmerende person som eide rommet. Han hadde denne litt magnetiske utstrålingen som noen mennesker er begunstiget med. Han var veldig var og veldig til stede i situasjonen. Han var en belest, kunnskapsrik og en mann det var lett å like.

- En av de store i skandinavisk litteratur

Egeland sier Mankell var en av de store i skandinavisk litteratur.

- Han var en av dem som banet veien for «nordic noir», den nordiske bølgen i internasjonal krim. Han tok opp arven etter Sjöwall & Wahlöö  (svensk forfatterteam og ektepar, journ. anm.) ved å skrive krim som var sosialt engasjert, sier Egeland, og fortsetter:

- Ikke bare som forfatter, men også som menneske, var han en usedvanlig sosialt engasjert person. Han brydde seg om de svakerestilte og brukte krimsjangeren til å sette søkelys på kritikkverdige forhold i samfunnet.

Klaus Hagerup: Følte meg klokere enn jeg var

- Dette er veldig trist, kommenter forfatter Klaus Hagerup.

Han jobbet sammen med Henning Mankell da sistnevnte skrev og satte opp et teaterstykke på Hålogaland Teater i Tromsø på 70-tallet. Senere bodde Hagerup på hybel hos Mankell i Oslo.

- Han hadde så mye energi og empati og så mye å tilføre verden. Både gjennom det han gjorde i Afrika og gjennom bøkene hans. Det er litt klisjé å si, men verden ble litt fattigere da han gikk bort, sier han.

Mankell hadde et sterkt engasjement for Afrika, hvor han bodde store deler av livet.

Han var samfunnsengasjert på den svenske venstresiden. Blant annet brant han for «palestinernes sak». Her er et intervju med ham etter at han ble arrestert i Israel etter å ha prøvd å ta seg inn i Gaza med båt:  Mankell: – Angrer ikke

Hagerup har lest alle krimbøkene hans, som han mener har svært store litterære kvaliteter.

- Det politiske bakteppet hans, som gjenspeiler hans radikale meninger. Har også stor betydning. Entusiasmen hans, den faglige dyktigheten, engasjementet og empatien gjennomsyret alt han skrev. Dette er noe mange bør lære av, sier han.

Som person beskriver Klaus Hagerup sin avdøde forfatterkollega slik:

- Han var veldig engasjert og energisk. Jeg har bare pene ting å si om ham. Han var veldig lyttende av seg. Når jeg snakket med ham, følte jeg meg klokere enn jeg var.

Henning Mankell var alvorlig kreftsyk, og det skal ifølge svenske Expressen også være dødsårsaken.  I et innlegg i Göteborgs-Posten fortalte han i fjor om sin angst for å dø.

- Han ga krimsjangeren et bredere sosialt perspektiv

Willy Dahl er professor emeritus i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. I likhet med Tom Egeland trekker Dahl frem den svenske forfatterduoen Sjöwall & Wahlöö når han snakker om Mankells Wallander-serie.

- Wallander kan beskrives som en slags utdypning og forlengelse av sjangeren som ble innledet av Sjöwall og Wahlöö. Mankell fornyet krimsjangeren ved å fjerne den fra det vanlige puslespillet i sosialt dannede kretser. Han ga den et bredere sosialt perspektiv, sier Dahl, som mener det finnes en «indre spenning» i Mankells krimbøker.

- Han lot sin hovedfigur tvile. Et sentralt spørsmål i bøkene er om det egentlig nytter å nøste opp i en sak når helten opplever et overveldende sosialt press i motsatt retning, sier han.

Dahl traff selv Mankell i forbindelse med et møte i Skandinaviska Kriminalsällskapet.

- Han var en hyggelig mann som interesserte seg mer for andre mennesker enn for seg selv, sier Dahl.

Unni Lindell: Mankell la grunnlaget for god krim

Den norske krimforfatteren Unni Lindell sier til NTB at det er et stort tap for verdens krimlitteratur at Henning Mankell har gått bort.

- Det er ikke bare for Sverige at dette er et tap. Han la et grunnlag for hva som er god krim. Han er et stort forbilde for mange, sier Lindell.

Lindell befant seg mandag i sin skriveleilighet i Parkveien i Oslo. Rett ved siden av ligger leiligheten der Mankell skrev sine første romaner, i Løkkeveien.

- Jeg tenker på ham hver gang jeg ser ut det vinduet. Jeg måtte felle noen tårer i dag, sier Lindell.

Da Lindell var med på NRKs slektsforskningsprogram Hvem tror du at du er? fant hun ut at hun har slekt rundt 500 meter fra Mankells sommersted i Sverige. Da Lindell ga ut sin første krimroman, Slangebæreren i august 1996, kom også Mankells Den femte kvinnen ut.

-Hadde de ikke blitt utgitt på nøyaktig samme tid ville folk trodd at en av oss hadde plagiert den andre. Begge bøkene handlet om kvinnemishandling og menn som forsvant. Vi hadde mye å prate om, sier Lindell.

Les også

 

Publisert:

LikeTweet

No comments:

Post a Comment