George Martin: artist, gentleman and mentor – Aftenposten

Det er George Martins aller største fortjeneste.

Født 3. januar 1926, Highbury i London

Død 9. mars 2016

Omtalt som «den femte Beatle»

Produsent og arrangør av nær samtlige The Beatles-låter

Utdannelse: Guildhall School of Music and Drama

Utmerkelser: Kommandør i den britiske imperieorden, Grammy Trustees Award, Knight Bachelor

Den pertentlige, klassisk skolerte musikeren forbarmet seg over John, Paul, George og Ringo og pleiet deres ego slik bare en omsorgsfull far med klare planer for sine sønner kan opptre. På bemerkelsesverdig kort tid skapte han et kresent og kompakt lydbilde.

Jeg blir stadig fascinert av å lytte til den første LP-en Martin produserte med The Beatles tidlig på 60-tallet. Please Please Me har fra først akkord Martins tydelige signatur.

Platen er en salig blanding av amerikanske coverlåter og Lennon og McCartneys selvskrevne melodier, mikset sammen av en myndig mann i dress og slips med klar oppfatning av hvordan det skulle låte.

Som ved et trylleslag fjernet George Martin det skranglete lydbildet vi var blitt vant til fra de andre kule bandene på den tiden. The Beatles fremsto oppsiktsvekkende raskt med et raffinert rockeuttrykk. Martin benyttet seg av hele lydregisteret. Penslet det ut, tydelig og organisk.

Humoristen

Hans sans for delikat orkestrering er nøkkelen til den enorme, musikalske utviklingen The Beatles gjennomgikk noen ganske få, hektiske år på 60-tallet.

Det skiller fem år mellom den harmløst milde singelen «Love me do» og det klassiske albumet «Sgt Peppers Lonely Heart Club Band». I denne perioden tryllet «den femte Beatle» frem noen av rockehistoriens største låter. George Martin tok sine musikere på alvor, hentet inn de beste studioteknikerne og foredlet det musikalske råmaterialet med nennsom hånd.

For å forstå George Martins innflytelse på verdens viktigste band, må du også ha klart for deg den lekne, humoristiske Martin.

Før møtet med John, Paul, George og Ringo hadde han produsert en rekke humoristiske plater med artister som Peter Ustinov, Dudley Moore og Peter Sellers. Gjøgleriet, lekenheten, tok han med seg i studio i den kreative prosessen med The Beatles. Det ble match.

Medmennesket

At produsenten lyktes i å få de fire musikerne til å trekke i samme retning, til å bli et mer komplett band enn summen av deres individuelle ferdigheter, vitner om en mann med like store menneskelige egenskaper som de rent musikalske.

I løpet av ni timer og tre kvarter spilte The Beatles inn låtene som utgjør Please Please Me. John Lennon var galopperende syk, men inspirert av en kreativ produsent presset han seg til å synge Twist and shout så stemmebåndet blødde.

I mine ører er fortsatt John Lennons raspende stemme, koringen og gitarkompet på «Twist and shout» noe av det tøffeste som er spilt inn på ei rockeskive. Jeg var ni år første gang jeg hørte The Beatles’ tolkning av låten som et par år i forveien ble skrevet av Phil Medley og Bert Russel. Innspillingen gjorde et uutslettelig inntrykk.

«Twist and shout» ble aldri noen stor hit med The Top Notes i 1961, selv om Phil Spector var en produsentene. I løpet av noen minutter, i EMIs studio på tampen av 1962, gjorde Martin den til en Beatles-låt. For alltid.

Produsenten visste hva som skulle til.

Gentlemannen

I en hyllest til George Martin la Paul McCartney i går ut på egen nettside historien om hvordan produsenten rådet ham ti å legge strykere inn i arrangementet på «Yesterday». McCartney var skeptisk, men aksepterte Martins oppfordring: «La oss prøve. Hvis det ikke fungerer, bruker vi din soloversjon uten strykere.

McCartneys anekdote illustrerer produsentens ydmyke holdning til sine viktigste samarbeidspartnere.

George Martin var en gentleman, en kunstner, en mentor for fire musikere han tidligere enn noen annen så det musikalske potensialet i.