MGP-winner has a distinctly competitive call – Aftenposten

Selv skylder hun på en utpreget konkurranseskalle.

Da bandet BlackSheeps vant den nordiske MGP-finalen i Århus i 2008, var det starten på en artistkarrière for vokalist Agnete Johnsen som siden den gang bare har pekt oppover.

2008: Seier i MGP Jr. med The BlackSheeps

2008: Seier i MGP Nordic i Århus

2011: Ble nr. 2 i Melodi Grand Prix

2013: Nr. 2 i Stjernekamp på NRK

2014: Ble den yngste vinneren av Skal vi danse på TV2, sammen med dansepartner Egor Filipenko.

2016: Vant Melodi Grand Prix

NRK P3s daværende musikksjef Håkon Moslet kalte den da 14 år gamle vokalisten fra Nesseby i Finnmark for Norges nye rockehåp, og det friskeste tilskuddet i norsk musikkliv uansett sjanger.

Lørdag kveld skrev Johnsen norsk slagerhistorie da hun som første artist også vant voksenversjonen av Melodi Grand Prix, åtte år etter seieren i MGP Nordic. Det er det heller ingen andre i Europa som har klart.

- Seieren i MGP Junior er noe jeg ser tilbake på med stolthet. En ting var å stå på scenen i Oslo Spektrum, det hadde alltid vært en drøm. Samtidig lærte jeg enormt mye, ikke minst å kunne forhold meg til et kamera, snakke med presse. Det var en veldig artig opplevelse og som var viktig for meg, sier Agnete Johnsen.

Ville nyte øyeblikket

Aftenposten møter den ferske MGP-vinneren dagen. En litt sliten 21-åring har knapt rukket å fordøye seieren.

- Det var et veldig stort øyeblikk. Da jeg skulle fremføre låten etter å ha vunnet, måtte jeg stoppe opp noen sekunder for å ta det litt innover meg, det ble veldig overveldende. Det er jo litt viktig å kunne nyte øyeblikket også, sier hun.

Det er ikke første gang at noen fra MGP Junior-generasjonen har prøvd seg i voksenversjonen av Melodi Grand Prix, men Johnsen er den første som har vunnet begge. Hun mener MGP Junior-universet er en viktig startarena for unge artister.

- Når du først har vært med i MGP Jr., så har du så veldig lyst til å delta i MGP igjen. Det er noe spesielt å være på noe som er så forankret i den norske folkesjelen, samtidig som det er et stort engasjement både hos artister og låtskrivere, sier hun.

Konkurranseskalle

Agnete Johnsen elsker å konkurrere, og har derfor gjort det godt i både Skal vi danse, som hun vant, og Stjernekamp, hvor hun endte som nummer to. Samtidig erklærer hun seg selv ubeskjedent som en særs dårlig taper i både kortspill og brettspill.

-Jeg synes det er gøy å konkurrere, at man blir presset til det ytterste. Så ja, jeg er en skikkelig konkurranseskalle. Det er sikkert mange som har store forventninger til meg i Stockholm, men det handler bare om å forberede seg best mulig. Jeg må fokusere på ikke å bli stresset, sier hun.

Agnete Johnsen er ikke redd for å utlevere seg selv. Da hun i fjor høst valgte å bryte TVNorge-konkurransen «71 grader nord: Norges tøffeste kjendis», var hun åpen om at det skyldes at hun sliter psykisk.

Er ingen skam

- Mitt hovedfokus er å være meg selv, da tror også folk på meg. Derfor føltes det veldig viktig å være åpen om slike ting. Det bør ikke være slik at du skal føle en skam over at du går til psykolog. Det er veldig mange som ikke tør ikke si at de sliter. Derfor ville jeg være ærlig og fortelle min historie. Kanskje kan det gjøre at flere tør være åpne, sier hun.

Når det butter som verst imot, drar hun hjem til Nesseby i Finnmark. Det skal hun også nå.

- Jeg må hjem for å lande litt, ta en pause, få puste, dra på fjellet og kjøre scooter. Det er viktig å få ladet batteriene, sier hun.

Vinnerlåten «Icebreaker» handler også om folk som sliter, og om å støtte opp andre når det blåser som verst. Låten ble skrevet under en låtskrivercamp i Nederland, mens venninnene hennes hadde en tung tid hjemme i Finnmark.

- Jeg hadde så lyst til å reise for å være hos henne, men det kunne jeg ikke. Derfor ble det en låt av det. I dag har hun det veldig bra, jeg har det veldig bra og lørdag så vant vi, sier hun.

Uvanlig taktskifte

«Icebreaker» er skrevet av Agnete Johnsen selv sammen med Gabriel Alares og Ian Curnow. Låten skiller seg veldig fra de andre ved at den har et helt spesielt taktskifte.

- Gabriel har alltid hatt lyst til å dra ned tempoet i refrenget i en låt og litt mer uptempo på versene. Jeg hadde aldri hørt om noe lignende før, men tenkte at det var verdt å prøve. Jeg skjønte etter hvert at dette kom til å bli helt spesielt, sier hun.

I tiden frem mot finaleukene i Stockholm skal hun tilbringe mye tid i studio, for å skrive ny musikk. Om det blir flere konkurranser på henne etter det tør hun ikke svare på.

- Det er i alle fall ikke så mange musikkrelaterte konkurranser igjen å kunne delta på. En ting er det i alle fall sikkert du ikke får se meg i, og det er Kokkekamp-konkurranser. Jeg kan ikke lage mat, det skjer ikke. Aldri.