Kjennetegnet på stor kunst er at helheten gir mer enn delene. Men i Coen-brødrenes “Hail, Ceasar!” skinner det i enkeltperler uten at totalopplevelsen løftes til det nivå jeg venter av disse regissørene.
Komedie
Regi: Ethan Coen, Joel Coen
Med: Scarlett Johansson, Jonah Hill, Channig Tatum, Ralph Fiennes, George Clooney, Josh Brolin, Tilda Swinton, David Krumholtz, Frances McDormand, Clancy Brown, Fisher Stevens, Christopher Lambert med flere.
USA 2016.
1 time 46 minutter.
Det skyldes at den sammenbindende figuren Eddie Mannix, sjef for Hollywood-filmstudioet Capitol Pictures, blir for grå og kjedelig. Skuespiller Josh Brolin gjør ikke nok moro ut av mannen som skal sørge for at en mengde innspillinger glir smertefritt fra manus til kinolansering. Derimot omgis han med mange fargerike figurer.
Et visst musikalpregg
Handlingen er nostalgisk lagt til 1951 og tidsriktig iscenesatt for i vise hvordan filmindustrien jobbet på samlebånd med ulike produksjoner. Scarlett Johansson er et syn som havfruekledd primadonna mellom synkronsvømmende nymfer. I et annet studio danser Channing Tatum som syngende sjømann. Scenenes tonefølge smitter over på filmen vi ser og gir den et slags musikalpreg.
Aller morsomst er cowboyfilmstjernen Hobie Doyle (Alden Ehrenreich) som sluses til et kostymedrama der det kreves følsom replikkføring (se filmens festlige trailer). Scenen der regissør Laurenz Laurentz (Ralph Fiennes) korrigerer ham, er utsøkt kostelig.
Kidnappet
Festlig er også dialogen som studiosjefen har med religiøse ledere om storfilmen der en romersk hærfører skal bøye seg for Jesu lære. Handlingens hardt tiltrengte krise inntreffer da skuespilleren som spiller hærføreren (George Clooney) kidnappes av “The Hollywood Ten”, en gruppe kommunistiske manusforfattere som måtte jobbe i hemmelighet i McCarthy-tiden.
Mens filmen “Trumbo” nylig ga den seriøse versjonen av en slik skjebne, sørger Coen & Coen for å parodiere dem som superintellektuelle nerder.
Tilda Swinton får hele to perler til å skinne i dobbeltrollen som sladrespaltistene Thora og Thessaly Thacker.
Likevel holder ikke helheten til mer enn en 4-er.
Les også om en tidligere film av Coen-brødrene: Skuffende tristesse fra Coen-brødrene
Anmeldelsen av “Trumbo” finner du her: Den kalde krigen i Hollywood
No comments:
Post a Comment