Allerede i 1952, for 63 suverene år siden, var vokalfenomenet fra Oslo med å skape et lydbilde som ingen tidligere hadde hørt.
I grunnen er den nokså oversett, Norges posisjon som global lydgigant:
Her i landet bygget vi stereo-opptagere lenge før amerikanerne – og Norge eksporterte innspillingsutstyr til blant annet USA. Og Japan.
Sanger og skuespiller Nora Brockstedt som gikk bort torsdag kveld, 92 år gammel, har en enestående plass i dette lydeventyret:
Nora Brockstedt ble født i Kristiania i 1923. Døde torsdag, etter kort tids sykeleie, 92 år gammel.
Scenedebut på Chat Noir i Oslo i 1942. Første plateinnspilling kom tre år senere.
Mest kjent som sanger, var også skuespiller: Hadde tittelrollen i musikalen Hu Dagmar i 1964 og medvirket i TV-suksessen Jul i Skomakergata.
Vant den norske Melodi Grand Prix-finalen tre ganger, første gang i 1960. Samme år deltok hun i åpningssendingen til NRK Fjernsynet.
Nora – for swingende!, hennes siste album, ble innspilt i 2008.
Duett med seg selv
Trolig er hun den første vokalist i pophistorien som sang med faseforskyvning, en innfløkt studioteknikk som særlig ABBA perfeksjonerte – over 20 år senere.
I dag er det knapt mulig å fatte hvordan Nora Brockstedt og kollega Sølvi Wang maktet å synge duetter med seg selv, og hverandre, samtidig som hastigheten på opptaket ble endret:
Landeplagen «Øllebrød», fra 1952, er en nå glemt sensasjon med et vokalt og teknisk presisjonsnivå som ikke engang Disney-konsernet i Los Angeles behersket.
Forbilde for ABBA
Innspillingen ble til i regi av kvintetten The Monn-Keys, der de senere platemogulene Arne Bendiksen og Egil Monn-Iversen også var høyst sentrale.
Samklangen mellom de fem vakte internasjonal oppsikt. Gruppen ble vår første popmusikalske eksportartikkel, med tilhengere blant annet i Storbritannia, Tyskland, Nederland – og Sverige.
Michael B. Tretow, ABBAs lydingeniør og tekniske arrangør, forteller at disse helnorske produksjonene var et direkte forbilde for gruppen.
Se hennes artistliv i bilder her.
I 1955 valgte Brockstedt å forlate The Monn-Keys. Samme år fikk hun det virkelige sologjennombruddet. Stemmekunstneren var, all fremgang til tross, ofte beskjeden på egne vegne:
Eldst i verden
- Perfekte er ingen av innspillingene mine, men de er i hvert fall godt ment! Det må det da være lov å si? undret landets kanskje fremste Prøysen-tolker her i avisen, i 2006.
To år senere, rett etter at hun hadde fylt 85 år, var den utrettelige sangeren igjen i innspillingsstudio. Statusen som verdens eldste utøvende plateartist hadde Nora Brockstedt direkte moro av å kommentere:
- Noen må jo være dét også. Når folk spør meg om alder og sånt no’, da svarer jeg at det får du finne ut av sjæl når du fyller 85. Jeg tror ikke at ungdommen klarer å sette seg inn i hvordan det er. Og jeg møter unge mennesker hele tiden: Hver gang jeg opptrer med jazz, kommer 20-åringer for å høre på. Dette æ’kke no’ å mase med. Jeg har ingen hemmeligheter; jeg gjør bare det jeg alltid har gjort, berettet humør-generatoren fra Majorstuen.
- Alle glemmer komponistene
Også på egenhånd var hun, i flere perioder, en internasjonal suksess. Sangen «Tango for to», fra 1957, nådde til og med Radio Luxembourg, datidens sterkeste lyttermagnet blant ungdom.
Nora Brockstedt selv var nøye med å understreke:
- Man snakker så ofte om samarbeidet med Prøysen. «Tango for to» var det største de ga meg – med trykk på «de»: Alle glemmer komponistene. Bjarne Amdahl satte toner til mange av Alfs tekster, og hvis musikk blir suksess, skal minst tre ha æren: Tekstforfatteren, komponisten og artisten. Jeg husker godt at Radio Luxembourg spilte «Tango for to» i stykker, til slutt.
I høst er det 70 velklingende år siden Nora Brockstedt platedebuterte og ti år siden jazzplaten Christmas Songs kom ut. I den anledning spurte Aftenposten:
- Som tidløs stjerne: Hvordan er det mulig fortsatt å skinne så sterkt?
Svaret kom aldeles uten videre:
- Dét må du spørre publikum om. Synes du ikke det, da?
Publisert:
No comments:
Post a Comment