- Alle hadde det helt topp. Jeg så smilene og dansingen. De sang med på alle sangene. Så hørte jeg lydene rett bak meg. Jeg trodde det var kinaputter.
Shawn London var lydmann for rockebandet Eagles of Death Metal under konserten i Paris 13. november. Det var ikke kinaputter han hørte, men skudd som var starten på slutten for 89 mennesker på konserten.
I et langt intervju med magsinet Vice forteller London og bandet for første gang om kvelden da terroristene slo til i konsertlokalet Bataclan i Paris.
Vokalist og bandgrunnlegger Jesse Hughes er på gråten i store deler av intervjuet. Innbitt sier han de nesten ikke kan å vente med å komme tilbake til Paris.
- Jeg vil at vi skal være det første bandet når Bataclan åpner igjen, sier han.
Bandet vil fullføre turneen som brutalt ble stoppet i Paris.
- Musikk er livet vårt. Vi skal ikke stoppe. De smilende ansiktene ute hos publikum er det som holder oss gående, sier et annet av bandmedlemmene.
Terroren bakerst i salen
London var bakerst i salen omgitt av alt utstyret som styrer lyden. To menn kommer inn og begynner å skyte bak ham.
- De skjøt helt tilfeldig inn i mengden av folk. De sprang mot meg. De skjøt etter meg, men bommet. Knappene fra utstyret sprutet rundt meg. Jeg dukket ned og prøvde å gjemme meg under lydutysyret, forteller han.
London kom seg ned på gulvet.
- Jeg dukket så fort at han nok trodde jeg var truffet. Alle andre nede på gulvet var truffet, og det var blod overalt. Han forstsatte å skyte og skyte og slakte ned. Han ropte “Allah er stor”. Da skjønte jeg hva som skjedde, forteller London.
Les om terroren:
Slik var dramaet i Bataclan: Bak dette skjoldet skal politiet ha reddet ut 20 gisler
Først sa bandet: «Paris, vi elsker dere». Så startet massakren
Flukten fra skuddene
Så stopper skytingen. Terroristen skal lade om.
- Jeg tror han hadde en ryggsekk han romsterte i. Da var det jeg ropte til de andre at vi måtte løpe, forteller London.
Noen kom seg i sikkerhet, mens noen måtte flykte tilbake bak lydutsyret. Terroristen har beveget seg i en annen retning.
Etter en stund kommer London seg i sikkerhet mens kulene suser rundt ham.
Kampen for livet
Bandmedlemmene forteller stillferdig og fortvilet om kaoset, panikken, de sårede, blodet, redselsen og skuddene. De trøster hverandre mens de prøver å sette ord på det som skjedde.
Trommeslager Julian Dorio forteller at det første som sjokkerte ham var lydstyrken i skuddene.
- Vi er et rockeband som spiller med høyt volum. Men lyden fra de første skuddene var så kraftige at de overdøvet lydanlegget, forteller han.
Dario klarte å krype i sikkerhet ved å skjule seg bak utstyret på scenen.
Leter etter kjæresten
Vokalist Jesse Hughes kommer seg også ut og vekk fra scenen, men springer tilbake mot skuddene for å lete etter kjæresten sin. Hun var i området bak scenen, men han visste ikke hvor.
På veien tilbake møter han en av terroristene. Samtidig kommer det folk løpende bak ham. Han får dem til å snu, og han slipper så vidt unna kulene. Det gjorde også kjæresten.
En annen av bandmedlemmene forteller hvordan de barrikaderer seg i et rom. En kvinne blør fra et skuddsår. Det er oppstått en vannlekkasje og gulvet er dekket av vann. Noen griper en flaske champagne som et slags forvarsvåpen.
Skytingen pågår i 10-15 minnutter. Så stopper den, for så å starte igjen. En eksplosjon ryster bygningen. En av selvmordsvestene er utløst.
Sorgen etterpå
Bandet forteller at mange ble skutt fordi de ikke ville forlate sine sårede venner eller fordi de bekyttet andre på konserten.
Gråtkvalt forteller de om fansen som ble drept, all støtten de har fått, sorgen, fortvilelsen, livsgleden og kampviljen de sitter igjen med.
Joshua Homme er den andre av bandets grunnleggere, men var ikke med på konserten I Paris. Han tenker på foreldrene og de andre etterlatte.
- Det er ingenting jeg kan si. Ord kan ikke uttrykke det som skjedde. Men det er greit, kanskje det ikke skal være det, sier han.
No comments:
Post a Comment