Arne Skouen heirs believe the film “Children of the Sun” is too bad – refuse view – NRK

DÅRLIG: – Alle kunstnere lager innimellom dårlige verk. Det er enklere for en forfatter å brenne opp et manus, en maler å rive i stykke et lerret enn det er å bli kvitt en film, sier Synne Skouen, datteren til Arne Skouen.

Foto: Marianne Lystrup

Da komponist Synne Skouen, datter av filmskaperen Arne Skouen, så at Cinemateket planla en visning av filmen «Barn av solen», reagerte hun kontant.

Hun protesterte, og visningen ble avlyst.

Ville ikke vedkjenne seg filmen

«Barn av solen» hadde premiere 17. oktober 1955 på Saga kino i Oslo. Til tross for at filmen var basert på et suksessrikt teaterstykke, fikk filmen dårlig omtale.

Senere ville ikke regissør Arne Skouen vedkjenne seg spillefilmen. Han ønsket å holde komedien unna offentligheten, og la ned en klausul om at filmen ikke skulle vises.

Arvingene til en av Norges mest toneangivende filmskapere mener også filmen er for dårlig til å bli vist for et betalende publikum.

– Det er en kunstners rett å legge en klausul på et verk. Cinemateket må gjerne vise den under lukkede visninger, som seminarstudium og for spesielt interesserte. Men å sette den opp på kino for et betalende publikum, det har de ikke anledning til, sier Skouen, som særlig reagerer på at man ønsker å ta penger for å vise filmen:

– Hvorfor skal man påføre en dårlig film til et betalende publikum?

PRODUKTIV: Arne Skouen var journalist, forfatter, foredragsholder og filmskaper. Han blir regnet som en av Norges mest betydelige filmregissører. Her med Aamodtstatuetten i 1957.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

– Irrelevant synspunkt

UENIG: Jan Langlo, leder for Cinemateket i Oslo, ønsker å vise filmen «Barn av solen» fordi han mener det er en viktig del av norsk filmhistorie.

Foto: NRK

– Det er ingen profitt her, så jeg synes det er et irrelevant synspunkt. Billetten koster 50 kroner og går til å betale faste kostnader ved driften, sier Jan Langlo, leder ved Cinemateket i Oslo.

Arvingene til Skouen sitter på de juridiske rettighetene til den offentlig støttede filmen. Derfor valgte Cinemateket å etterkomme ønsket om å stoppe filmen, selv om de er sterkt uenige.

– Vi synes det er uhørt at en film som tilhører den norske film- og kulturhistorien blir unntatt offentligheten på denne måten, sier Langlo.

Prinsipiell sak

Cinemateket jobber blant annet for å skape interesse for norsk filmhistorie. For dem er saken prinsipielt viktig, siden de mener «Barn av solen» er en del av vår nasjonale filmhistorie og tilhører offentligheten.

Uavhengig av hva regissøren syntes.

– Hvis vi skal utføre det mandatet som vi er satt til å gjøre, altså formidle den norske filmhistorien, så må vi kunne vise filmene relativt fritt uten ulike typer begrensninger.

Lars Ole Kristiansen, redaktør i filmnettstedet Montages, forstår at familien ønsker å etterkomme Skouens ønske.

– Arne Skouen er kanonisert som en av de viktigste regissørene i norsk filmhistorie. Posisjonen hans vil ikke svekkes dersom denne filmen blir vist. Dessuten er det viktig å ikke bare oppsøke de mest kjente og anerkjente titlene hans, men også ta de mindre kjente filmene i nærmere øyesyn. Det er slik man virkelig blir kjent med en filmskaper.

DEBUT: Arne Skouens debutfilm handler om guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924. Her fra en leseprøve i Gøteborggata på Rodeløkka i Oslo.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

Arne Skouens spillefilmer

• Gategutter, 1949
• Nødlanding, 1952
• Cirkus Fandango, 1954
• Det brenner i natt!, 1955
• Barn av solen, 1955
• Ni liv, 1957
• Pastor Jarman kommer hjem, 1958
• Herren og hans tjenere, 1959
• Omringet, 1960
• Bussen, 1961
• Kalde spor, 1962
• Om Tilla, 1963
• Pappa tar gull, 1964
• Vaktpostene, 1965
• Reisen til havet, 1966
• Musikanter, 1967
• An-Magritt, 1969

Arne Skouen

• Født 18. oktober 1913, død 24. mai 2003.
• Journalist, forfatter og filmskaper.
• Som romanforfatter var Skouen allerede etablert før den tyske okkupasjonen etter hvert satte en midlertidig stopper for hans journalist- og forfattervirke.
• Under krigen flyktet Skouen til Sverige og bosatte seg i Stockholm i 1943, hvor han kom i kontakt med en rekke interessante mennesker, som Ingmar Bergman og Tutte Lemkow.
• I Stockholm fikk Skouen sin første erfaring innen film, hvor han skrev synopsis til kort- og langfilmer.
• Etter Andre verdenskrig skrev han de to romanene «Fest i Port des Galets» og «Gategutter», og filmdebuterte med «Gategutter» i 1949 etter at kinodirektør i Oslo og daværende formann i styret for Norsk Film A/S, Kristoffer Aamot, tok kontakt og ba ham filmatisere romanen.
• Etter sin debut bidro Skouen med en rekke forskjellige filmer som har beriket norsk film, alt fra krigsfilmer («Ni liv», 1957) til klassiske komedier («Bussen», 1961).
• I 1991 ble «Ni liv» kåret til tidenes beste norske film av det norske kinopublikumet.
• I 2017 kommer Harald Zwart med en ny film basert på samme historie.

Kilde: Store Norske Leksikon/Wikipedia/NRK