NORGE, 2015
Regi: Margreth Olin
Med: Joralf Gjerstad m.fl.
Genre: Dokumentar
Premiere: 22.januar
Etter å ha laget en rekke dokumentarer om vonde emner har regissør Margreth Olin valgt å ta for seg godheten i form av Snåsamannen.
Etterspørselen etter hjelp har vært enorm, men i 2009 trakk Joralf Gjerstad seg tilbake. I forbindelse med Olins prosjekt får vi se et knippe heldige personer, alle med ulike fysiske og psykiske plager, som får møte Joralf i håp om å få hjelp. Kameraet fungerer som flue på veggen; stillestående og observerende. De aller fleste opplever det uforklarlige, men filmen legger heller ikke skjul på at effekten er varierende.
Parallelt med disse møtene blir vi litt bedre kjent med Joralf og hans livsfilosofi. Det er hans personlighet og vesen som gjør Olins dokumentar så vellykket, og i løpet av filmen får han meg til å le høyt og gråte en skvett. På gamle snåsaskuldre bæres filmen frem uten at tilskueren blir tvunget til å tro på det som foregår. Det er ikke den typen dokumentar som hardbarket ønsker å overbevise, men som i stedet viser kraften i hva som skjer når to personer lærer hverandre å kjenne.
Som rammefortelling ligger Olins egen dramatiske historie og hennes personlige forhold til Joralf. Måten hun plasserer sin egen historie i filmens narrativ underbygger følelsen om at dokumentarprosjektet er et nødvendig pusterom for Olin før hun igjen retter kameraet mot vanskelige tematikk som fortjener hennes oppmerksomhet. Mannen fra Snåsa gir også publikum et nødvendig pusterom i en hektisk hverdag. Den gir oss mystikk og litt av hvert å tenke på – uavhengig om man tror på varme hender eller ikke.
No comments:
Post a Comment